Velg en side

Jens Book-Jenssen

Jens Peter Book-Jenssen, sanger, tekstforfatter og revydirektør, 14.11.1910 – 28.03.1999, fra Bærum. Han debuterte i 1933 på scenen på Det Nye Teater og på grammofon med «Ancora Bar». Fra 1934 til 1945 var han vekselvis refrengsanger for forskjellige ensembler og soloartist på drøyt 400 innspillinger for Columbia, og han ble raskt den dominerende norske plateartisten, en posisjon han beholdt med enkelte avbrudd frem til rundt 1960.

I de første årene arbeidet han mest med ensembler som Harald Henschiens trio, Scala Danseorkester, Columbia Danseorkester (som regel under ledelse av Øivind Bergh), Tip Top Band og særlig Ottar E. Akres kvintett. Til de aller største slagerne i denne perioden hører gjennombruddet «Når lysene tennes der hjemme», «Har du seilt på de fremmede kyster» (1934), «Vi seiler mot lykken», «Det er sommerkveldens melodi», «En Oslodag», «En liten gyllen ring», «En liten hvit gardenia» (1936), «Den gamle syrin» (1937), «De lyse netters melodi», «Blåklokker», «Violetta» (1938), «Jeg elsker ditt smil og din latter», «Var det en drøm», «Jeg blir så glad når solen skinner» (1939), «Under måneskinnslampen» og «Alle går rundt og forelsker seg» (1940). Etter hvert ble ensemblene rundt ham større, og han ble sjeldnere og sjeldnere betegnet som refrengsanger.

Book-Jenssens gentlemannsaktige scenefremtoning var sterkt inspirert av Ernst Rolf, både når han var romantisk crooner i lett jazzifisert Bing Crosby-stil, når han sang sentimentale sanger om nordmenns liv på havet og om deres hjemlengsel, og når han fremførte feiende sjømannsvalser og Chat Noir-viser om Oslos fortreffeligheter. De tidlige innspillingene hans spredte seg over hele det populærmusikalske feltet i 30-årene, og han var ofte svært tidlig ute med norske versjoner av de store internasjonale slagerne fra USA, Sverige og Danmark.

Han gjorde også rene jazzinnspillinger som «Sig mig lille baby», «Lillegutt har hatt en travel dag» (1934), «Lambeth Walk» (1938) og «Alexanders Ragtime Band» (1939). I begynnelsen skrev han mange av tekstene selv, både originaltekster til norske komposisjoner og oversettelser, noen ganger under eget navn, ellers under psevdonymet Peter Coob (Book baklengs). Etter hvert ble karrieren så travel at han ikke fikk tid til dette, og i etterkrigstiden skrev han tekster bare unntaksvis. Den siste innspillingen før okkupasjonen i 1940 var symbolsk nok «Over Regnbuen (Over the rainbow)». Han gjorde «bare» drøyt 40 innspillinger i krigsårene.

Book-Jenssen var aktiv som revyartist i mye av sitt utrolig lange artistliv, først på Scala Teater i 1934–35. Han var tidvis leder for egne ensembler, også på Chat Noir, fra 1936. I denne perioden reiste han også på de første av sine over 90 landsdekkende turneer. Etter fredsslutningen tok han ny sats, skiftet grammofonselskap (til NERA, med etikettene Musica og fra 1956 RCA), og var direktør for Chat Noir i 1947–50 og 1954–59. Sommerene 1947–49 ble det Cirkusrevyen på Kontraskjæret. Han hadde mange store suksesser på Chat Noir, og perioden huskes særlig fordi han slapp til så mange nye talenter, som Nora Brockstedt, The Monn Keys, Anita Thallaug og Grynet Molvig. Han gjorde bare en håndfull plater i de første etterkrigsårene, men så fikk han storslagere som «Nordsjø´n», «Vi er dus med hele byen» (den første av flere innspillinger med Kurt Foss og Reidar Bøe), «Gudskjelovkvelden» og «Aftenklokker», alle i 1949. I mars 1950 gjorde han sin første versjon av «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé», men denne ble ikke en slager før den fikk nytt arrangement av Egil Monn-Iversen.

Det første samarbeidet med Monn-Iversen var «Gamle lykkelige sol»/«Det hendte i Alamo» (1950). I årene 1953 til 1958 var Monn-Iversen Book-Jenssens faste arrangør, både på plate og på Chat Noir. Monn-Iversens svært moderne arrangementer hadde et hørbart internasjonalt snitt, stort orkester med jazzkomp i forgrunnen, tydelig påvirket av norsk-amerikaneren Axel Stordahls og etter hvert Nelson Riddles arrangementer for Frank Sinatra. Dette ga Book-Jenssen et nytt, langt mer moderne sound, og hindret ham fra å bli skjøvet i bakgrunnen av tidens store, yngre navn, Nora Brockstedt, Inger Jacobsen og The Monn Keys. I stedet arbeidet han sammen med dem, og forble landets store platesjarmør.

I NERA-tiden (1946–58) gjorde han ca. 150 innspillinger. De mest kjente er «Blåklokker» (1950) og «Hva var vel livet uten deg» (1951), med Øyvind Berghs orkester, «Nordlandsnetter» (1952) og «Det blir atter sol og sommer» (1954) med Kurt Foss og Reidar Bøe, ved siden av ca. 70 innspillinger med Monn-Iversen. Til disse hører «Wonderful Copenhagen», «Pike fortell meg et eventyr» (1953), «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé» (hit-versjonen) og «Min barndoms hvite jul» («White Christmas») (1956). Sammen gjorde de også «Skjærsliperen» (senere kalt «Jacob Skjærsliper») (1956), Book-Jenssens kanskje fineste øyeblikk som kabaretsanger. I tillegg gjorde de nye versjoner av mange av hans største førkrigsslagere. En del av dem ble samlet på LP-platen Book´n. Det ble også gitt ut ni EP-plater med utgangspunkt i disse opptakene.

I ettertid er det tydelig at NERA-årene var de kunstnerisk mest fruktbare i Book-Jenssens platekarriere. Han var på sin absolutte topp rent stemmemessig, og Egil Monn-Iversen ga ham hans livs desidert mest sofistikerte arrangementer. Likevel skiftet Book-Jenssen igjen plateselskap i 1958, til HMV, der han gjorde ca. 40 innspillinger, blant annet «Norge i rødt, hvitt og blått» (1963) frem til 1965, da Wenche Myhre og «piggtrådgruppene» overtok platemarkedet fullstendig. Han deltok i den første norske finalen i Melodi Grand Prix 1960 med «Frøken Alfabet» og «Det blir sol hvor vi seiler». I siste halvdel av 60-årene ga han bare ut en singel, «Vi gratulerer» («Congratulations») (1968).

I 1974–75 sto han for siste gang på scenen som stjerne i en Chat Noir-revy, Einar Schankes Gledeshus, som også ble filmatisert og utgitt på dobbelt-LP. I 1975 slo han til med en dobbelt-LP med moderne arrangementer av Frode Thingnæs. Platen inneholdt nyversjoner av mange av de gamle slagerne, til dels litt «futuristisk» på «En liten gylden ring», og dessuten Bias Bernhofts «Det er lenge siden det» og Book-Jenssens egen «Det går ingen veier tilbake», som også var tittelen på platen. Den ble fulgt opp av «Under den hvite bro» (1980) med arrangementer av Frank Cook, hans siste LP med nye innspillinger. Til 75-årsdagen i 1985 kom singelen «Det er lov å være bli’», som til tross for et syntetisk arrangement som ikke var mannen verdig, ble en stor slager og kanskje den innspillingen yngre generasjoner kjenner best.

I siste halvdel av 70-årene laget han historiens kanskje lengste norske portrettserie for radio, der han sang seg gjennom nesten hele sitt ufattelige repertoar og fortalte løst og fast til Erik Heyerdahl. Utdrag ble gitt ut som lydbok 1985 og i en 3CD-boks 2000. I 1977 ble han kåret til Tidenes Grammofonartist i en leseravstemming i forbindelse med årets Momarkedet-show, der hans gamle forbilde Bing Crosby var hovedgjest. Han fortsatte å synge med en nesten naturstridig velholdt stemme, og sang selv live på TV da han ble hedret med direktesending i DaCapo i forbindelse med 85-årsdagen i 1995. Han er norgeshistoriens suverent mest solgte plateartist, med et salg på nøkternt sett i hvert fall to millioner enheter. Norske artister som har solgt så mye eller mer (Wenche Myhre og a-ha) har gjort det med god hjelp fra en internasjonal karriere. Book-Jenssen solgte sine plater i Norge. Likevel må nevnes en god del innspillinger og en viss posisjon i Sverige, og tre LP-er i USA, populære i det norsk-amerikanske miljøet.

Jens Book-Jenssens aktive karriere strakk seg over mer enn 60 år med uavbrutt popularitet. Selv i internasjonal sammenheng er det en stor sjeldenhet.

Hele eller deler av biografien er hentet fra boken «Norsk pop- og rockleksikon» fra Vega Forlag (2013). Redaktører for boken er Jan Eggum og Jon Vidar Bergan. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.