Polka I København

av Vidar Sandebck | En fergemanns vise

Så Er Je Lita Og Så Er Je Stor

av Vidar Sandbeck | Jordbærstrå

Vidar Sandbeck

Født: 21. juli 1918  – Død: 10. november 2005  – Fra: Åmot

Sanger, musiker, komponist, lyriker og forfatter, f. 21.7.1918 i Åmot i Østerdalen. Barndommen og ungdommen, med en far som var skogsarbeider og ofte var arbeidsledig på grunn av sitt politiske engasjement, danner mye av grunnlaget for Sandbecks produksjon av både viser, lyrikk og prosa.

Selv var han både skogsarbeider og handelsbetjent samtidig som han utdannet seg til fiolinist. Han debuterte som lyriker med I døragløtten (1954) uten noe større respons. I 1958 sendte han inn noen viser til Otto Nielsen og Alf Prøysen i Søndagsposten, og fremførte sin egen «Pengegaloppen», som også ble hans debutsingel på Philips. Den medførte et veldig gjennombrudd (22 uker på VG-lista, nådde andreplass), og ble fulgt opp av Pengegaloppen og andre viser (1959), den første av mange visebøker.

Vidar Sandbeck ble raskt en av landets mest populære plateartister, og spilte inn 17 singler og 3 EP-plater for Philips til 1963. Den umiskjennelige stemmen, den markant særpregede musikalske oppbyggingen av visene og Ragnar Danielsens orkester­arrangementer utgjorde det man senere ville kalt Sandbecks «sound». Den mest populære var «Gull og grønne skoger» (1959, 12 uker på VG-lista, nådde fjerdeplass), men også «På folkemunne» og «Bildilla» (1959) og den usedvanlig vakre «Menuett i mai» (1960) har fått plass i de fleste nordmenns bevissthet.

Han var også sentral som komponist og tekstforfatter for andre artister. Han synger selv duett med Elisabeth Granneman på «Anna og Johan»/«Polka i København» (1962), og skrev «To og to er fire»/«Trekantvalsen» og «Lotte fra landet»/«Det er Benuto som spiller samba» (1960) for henne.

Han signerte noen av Wenche Myhres fineste tidlige innspillinger, som «Da blir postadressa Hollywood» (1962), «Ei snerten snelle» (1963) og parodiene «The Crazy Boys» (1964) og «Je vil ha en verdensmester» (1966). I 1968 hadde Dizzie Tunes sin største singelsuksess med Sandbecks «I et bitte lite miniskjørt».

En del av Sandbecks tidlige singler ble samlet på LP-platene Vidar Sandbeck (1963) og Viser på folkemunne (1969), samme år som han ga ut sin første solo-LP, Vidar synger Sandbeck. I årene etter ga han ut LP-plater av høy kvalitet, men med ujevne og til dels lange mellomrom, som Fra viseskuffen (1973), Kan du låne bort en femmer (1975) og Påsans viser (1981).

Nyinnspillingene av egne klassikere på Legende (1993) medførte ny oppmerksomhet, samtidig som originalene fra Philips kom på Velvalgte viser (1993). I 2003 ble den mangeårige innsatsen i Søndagsposten og andre radioprogram dokumentert på dobbel-CD-en En fergemanns viser, og viser fra Barnetimen for de minste på Jordbærstrå.

Mange av visene hans er oversatt til andre språk med suksess. Mest markant er nok den store danske stjernen Raquel Rastennis innspilling av «Heksedansen» (1960), som ble hennes kjenningsmelodi og derfor en sang nesten alle dansker kjenner.

De mest omfattende utgivelsene der norske artister fremfører Sandbeck, er Lasse Johansens Lasse synger Vidar Sandbeck(1989) og Gull i fra grønne skoger (2003), der alle Gitarkameratene, Grethe Kausland, Eldar Vågan og en rekke andre gir til beste versjoner av Sandbecks viser. Tom Mathiesen og Herodes Falsk parodierer Sandbecks spesielle stil på Fylla har skylda(1990). Langt mer respektfull er Åse Wentzel, som spilte inn mange av Sandbecks viser, men som brukte dem i konserter i mange år.

Sandbecks viser dannet grunnlaget for forestillingene Menuett i mai (Gjøvik teater, 1991) og Gull og grønne skoger(Kristiansundoperaen, 1994). I 1996 presenterte Hedmark Teater forestillingen Når livet danser, bygget delvis på Sandbecks mange selvbiografiske bøker og på visene, i en form som blandet en tradisjonell visefremføring med mer showpregede elementer. Her markerte kongsvingerjenta Kristin W. Eriksen seg som en fin Sandbeck-tolker.

Gjennom hele karrieren var Vidar Sandbeck sentral i Barnetimen for de minste, og han skrev mange barnebøker. Han ga ut en rekke visebøker, stort sett på Cappelen, og i 1992 ga Norsk Musikforlag ut samlingen Den store viseboka. Han ga ut romaner fra 1962, og fikk med årene et stadig stigende ry.

Hans sju selvbiografiske romaner, fra Fy skam (1977) til Far (1984) ble særlig møtt med ovasjoner. Han ble tildelt Spellemannprisens Hederspris i 1992 og han fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 2003.

Vidar Sandbeck gikk bort 10. november 2005.

(Kilde: Rockipedia.no)