Inger Jacobsen

 

 

CD1
«Den unge Inger Jacobsen – 1941 – 1950»

 

Denne første CD-samlingen inneholder de fleste innspillingene som Inger Jacobsen gjorde mellom 1941 og 1950, altså den unge Inger Jacobsen. En del av premien ved Alice Babs-konkurransen på Bygdøynes sommeren 1941 var å få spille inn en grammofonplate. En av de første dagene i september dette året var Inger Jacobsen i Scala kino, Stortingsgaten 28, sammen med Kristian Haugers danseorkester for å gjøre to opptak. Valget falt på Kristian Haugers store suksess fra slagerkonkurransen i 1927, ”Charleston i Grukkedalen” (spor 1), og ”Sesam sesam, lukk deg opp” (spor 2) som Hauger seinere laget en orkesterinnspilling av. Dessverre syntes selskapet at de vokale prestasjonene til 18 år gamle Inger Jacobsen ikke var gode nok, så platen kom aldri ut på markedet. Vi har fått tilgang til de to opptakene takket være Tom Valle som har en testpressing i sin platesamling.

Inger Jacobsen fikk en ny sjanse tidlig i desember det samme året, og denne gangen ble platen utgitt av Norsk Telefunken Radioaktieselskap. Kristian Haugers komposisjon ”Du er alltid i mine tanker” (spor 3), også kalt ”Chokoladesangen”, ble sunget av Kari Diesen i filmen ”Den forsvundne pølsemaker”. I denne filmen kan en også høre temaet til ”To små hjerter” (spor 4) som er komponert av Jolly Kramer Johansen.
Ved de første innspillingssesjonene til Inger Jacobsen var det Kristian Haugers danseorkester, fast engasjert ved restaurant Regnbuen i Klingenberggata, som spilte. En populær plate fra 1943 er ”For deg” (spor 5), en slowfox komponert av Rolf Syversen, og ”Lillemor” (spor 6), som er en foxtrot komponert av Kristian Hauger selv. Høsten 1943 fikk Inger Jacobsen synge med Fred Thunes orkester som innledet Telefunkens 9000-serie med norske jazzplater. ”Hvor skal vi gå hen etterpå” (spor 7) er en langsom og ganske stillferdig sang, men i Fred Thunes egen låt ”Ding dong dang” (spor 8) slipper både orkester og vokalist seg løs i skikkelig swing!

Stort salg hadde ”Vannliljer” (spor 9), en nydelig komposisjon av Ragnar Danielsen, som var koplet med ”En liten sang uten ord” (spor 10) av danskene Svend Ulrik og Knud Pheiffer. 22. februar 1945 spilte Inger Jacobsen inn ”Det første rendezvous” (spor 11) som ble lansert i en fransk film med samme navn der Michelle Morgan hadde hovedrollen. Den andre siden er en sang av Rolf Syversen og Juul Hansen med den symbolske tittelen ”En dag skal solen skinne” (spor 12). Da platen kom ut på markedet i mai dette året, var det endelig blitt fred og solen skinte som aldri før.
Inger Jacobsen hadde nå begynt å synge med Øivind Berghs Bristolorkester som også akkompagnerer henne ved alle innspillingene i 1945 og 1946. Det er tydelig at orkesteret var inspirert av Glenn Miller og klangen av en stor saksofonrekke. ”Fordi jeg har deg kjær” (spor 14), eller ”I know why”, komponert av Harry Warren, ble spilt av nettopp Glenn Millers orkester i filmen ”Sun Valley Serenade”. Sonja Henie spilte mot Tyrone Power i denne filmen som på norsk fikk tittelen ”Høyfjellets sang”, men som ved innspillingstidspunktet enda ikke hadde hatt norsk premiere.

Nå følger noen store internasjonale suksesser – ”Amor amor” (spor 13), en svært populær samba av den meksikanske komponisten Gabriel Ruiz, ”Når jeg drømmer om deg” (spor 15) eller ”You belong to my heart” av Agustin Lara, som også kommer fra Mexico, og Inger Jacobsens store hit ”Symfoni” (spor 16) som er komponert av Alex Alstone. Både Freddy Martin og Jo Stafford hadde god amerikansk suksess i 1946 med ”Symphony”. Vi får også høre en komposisjon av Sverre Bergh, ”Valse-nocturne” (spor 17), og ”Når dagen dør” (spor 18) av den britiske musikeren og komponisten Billy Reid som laget flere store slagere på 1940-tallet.

På nyåret 1949 ga Columbia (Iversen & Frogh A/S) ut en kopling med to store franske slagere spesielt for det norske markedet. På den ene siden fantes ”La mer” sunget av Charles Trenet, og på den andre siden ”La vie en rose” som er en av de mest kjente sangene til Edith Piaf. Inger Jacobsens norske versjoner ”Blå hav” (spor 19) og ”Som en duft av røde roser” (spor 20) ble selvsagt gitt ut på samme måte, og platen lå i skarp konkurranse med de franske originalene. Inger Jacobsen fikk her hjelp av pianist og kapellmester Arild Andresen som i mange år arbeidet hos Leif Juster ved Edderkoppen teater.

Så følger to melodier av dansetypen beguine. Den danske komponisten og orkesterlederen Hans Schreiber har skrevet ”De beste år” (spor 21). ”En liten fransk kafe” (spor 22) av Michel Michou er en stemningsfull sang om kjærlighet som sikkert kan oppleves som svært tidstypisk. Øivind Bergh leder et stort danseorkester som trolig bestod av musikere fra det nystartede Kringkastingsorkesteret. Denne første samlingen avsluttes med to kjente franske sanger i lekre arrangementer – ”Bolero” (spor 23) av Paul Durand og ”La Seine” (spor 24) av Guy Lafarge. Tidsmessig har vi da tatt steget inn i det nye året 1950.

 

 

CD 2
«Du lykkelig tid – 1950 – 1955»

 

Samling nummer to begynner med ”Du lykkelige tid” (spor 1), en chanson av den franske trubaduren Charles Trenet, som Inger Jacobsen spilte inn i april 1950 sammen med kapellmester Arild Andresen og hans lille ensemble. En populær slager dette året var ”Jeg skal ta morfar med meg ut i kveld” (spor 2) som er laget av svenskene Jessup & Sandy, eller Gösta Westerberg og Eric Sandström som var deres egentlige navn. Det er en festlig sang i høyt tempo om ei ung jente som dater bestefar. Det er så som så med forfengeligheten. Hun har jo ”ingen silke under, bare prektig rød flanell”, og det har sikkert moret mange.

”Aprilregn” (spor 3) er en fin melodi fra Sverige som er komponert av Felix Stahl. Nå er det en ung norsk musiker som står for arrangement og orkesterledelse, Egil Monn Iversen, som fra og med 1951 arbeidet mye for A/S NERA.”Høstgule blader” (spor 4), eller ”Les feuilles mortes”, var en av årets store slagere, først og fremst sunget av skuespilleren Yves Montand. Det eminente arrangementet av ”I sol og vår” (spor 5) viser Egil Monn Iversens gode evner som storbandmusiker. En helt annen karakter har ”Når man er sytten år” (spor 6), en søt liten sang av Al Noel som var et pseudonym for den svenske komponisten Leon Landgren.

Så følger en stor sang av Scott Wiseman som svært mange artister har gjort innspilling av. Men ”Det er lenge siden” (spor 7), eller ”Have I told you lately that I love you” som er den originale tittelen, har vanligvis en helt annen type arrangement enn det vi hører her. En riktig perle i denne samlingen er ”Et møte” (spor 8), eller ”I only saw him once”, komponert av Alex Kramer og sunget i USA av Rosemary Clooney. Toppslagere i 1953 var ”Du er alltid min” (spor 9) og ”Send meg et brev” (spor 10). De ble sunget på engelsk av Jo Stafford, som hadde en millionselger med ”You belong to me”, og av Al Martino som også hadde en stor suksess med ”Here in my heart”.

De siste innspillingene Inger Jacobsen gjorde for Musica, var ”Blomstertorvet” (spor 11), en skjønn liten vals av den tidligere nevnte danske komponist og orkesterleder Hans Schreiber, og ”Egon” (spor 12), en populær tysk tango av Heino Gaze. Hun tegnet nå ny kontrakt med Iversen & Frogh A/S og var resten av sin platekarriere å finne på etiketten Columbia. Skiftet av selskap og til dels også repertoar gjorde at Inger Jacobsen ble en annen plateartist enn hun hadde vært, ikke minst takket være samarbeidet med gitaristen Robert Normann (1916-1998).

”Hi-Lili, Hi-Lo” (spor 13) ble sunget av Leslie Caron i filmen ”Lili” og var en av de mest populære melodiene i 1954. ”Våren synger i Paris” (spor 14) av Louis Ferrari føyer seg godt inn i rekken av franske sanger som Inger Jacobsen spilte inn. Innspillingssjef Rolf Syversen leder en kvintett som består av trekkspill, klarinett, piano, gitar og bass, og det låter meget bra.
Inger Jacobsens andre Columbia-skive inneholder noe så originalt som en norskprodusert samba. ”Kulokk på setra” (spor 15) er skrevet av Laurie Mackenzie og C.C. Bøyesen. I vår tid er det lett å trekke på smilebåndet når en hører denne snart 60 år gamle sangen. På samme plate finnes slageren ”Mitt svermeri” (spor 16), eller ”Oh, baby mine, I get so lonely”, som ble sunget i USA av gruppen The Four Knights. Jazzmusikeren Karl Westbys storband medvirker ved disse to innspillingene.

Nå kommer en helt ny Inger Jacobsen til syne. Å synge flerstemt med seg selv var blitt mulig takket være båndopptakeren. Robert Normann var levende opptatt av å eksperimentere med instrumenter og opptaksteknikk, og så fantes jo det amerikanske paret Les Paul & Mary Ford som alt var blitt et forbilde.”Jeg ønsker ikke ditt svar” (spor 17) er en av deres sanger som Arne Bendiksen laget norsk tekst til, og dette er kanskje den første norske trikkinnspillingen. En av Inger Jacobsens aller største suksesser overhodet var tangoen ”Møllerens Irene” (spor 18), komponert av Leon Landgren og sunget i Sverige av hans kone Thory Bernhards. Gjennom sitt markante spill på gitar og mandolin løfter Robert Normann også denne melodien opp på et høyere nivå.

Så følger ”Min sønn, min sønn” (spor 19) som i 1954 var en toppslager i England for Vera Lynn. Den muntre ”Sangen fra Desiree” (spor 20), som har et umiskjennelig fransk preg, er komponert av Alfred Newman og kommer fra en film med samme navn, ”Desiree”. Den handler om forholdet mellom keiser Napoleon Bonaparte og Desiree Clary (spilt av Marlon Brando og Jean Simmons). Hun ble seinere dronning over både Sverige og Norge, siden hun giftet seg med Jean-Baptiste Bernadotte, eller Karl Johan som vi først og fremst kjenner ham som. Nok en gang er det Rolf Syversen og hans virtuose musikanter som spiller, selv om det står noe annet på etiketten.

Trikkinnspillingene ”Jim, Johnny og Jonas” (spor 21) og ”La meg gå, kjære” (spor 22) var to nye blinkskudd for Inger Jacobsen og Robert Normann, men den virkelig store suksessen i 1955 og flere år framover var ”Jeg venter på deg til du kommer” (spor 23). Da platen kom ut på markedet og begynte å slå an, ville komponisten J.N. Wallem gå til rettssak mot selskapet. Han var nemlig ikke blitt kreditert på etiketten, bare tekstforfatterne C.C. Bøyesen og Arne Bendiksen var å lese.

Saken løste seg ganske fort da selskapet lovet å bruke Wallems navn ved alle framtidige utgivelser. Dessuten var den økonomiske siden av saken alt ordnet gjennom formelle avtaler.
Helt til slutt får vi høre en hyggelig og litt rørende vise av Willy Andresen og pseudonymet Tom Lyra. ”Presangen til mor” (spor 24) vakte også oppmerksomhet i Danmark, der visen ble spilt inn på plate av Raquel Rastenni.

CD3

Det ligger i luften (1955-1958)

 

Den tredje samlingen med Inger Jacobsen inneholder hennes siste innspillinger som kom ut på 78-plater. Salget av dette etter hvert litt alderdommelige formatet var begynt å dale til fordel for vinylplater. ”Bakerens Johan” (spor 1) er en parodi på slageren ”Møllerens Irene” laget av Christian Schiørn. Platen solgte godt på grunn av ”Det spørs” (spor 2) som var et uhyre populært radioprogram ledet av Rolf Kirkvaag. For første gang fantes det et program i norsk kringkasting der en kunne vinne penger!

Willy Andresen er pianist og arrangør i to sanger, ”Be om alt” (spor 3) og ”Ringen som du ga meg” (spor 4), og her kan en høre at ekkomaskinen er tatt i bruk. Franz Hofer var en tysk eller østerriksk musiker som gjestet Norge, og Inger Jacobsen fikk gjøre to friske innspillinger med hans zitterorkester, ”Det ligger i luften” (spor 5) og ”En liten sommervenn” (spor 6).
Tegneren og trubaduren Sten Nilsen (1921-1994) pleide å synge inn visene sine selv, men Inger Jacobsen fikk også gjøre et par forsøk. Det var særlig sjøen Sten Nilsen var opptatt av, sjømannslivet både om bord og i land. 

De to valsene ”Farvel min sjømann” (spor 7) og ”På en bar i Rio” (spor 8) illustrerer dette. Igjen er det Robert Normann som sitter ved gitaren. Fiolinisten, komponisten og dirigenten Bjørn Woll (1927-1996) er opphavsmann til to fine sanger, ”Hvite seil” (spor 9) og ”Kjærlighet” (spor 10) som C.C. Bøyesen laget tekster til.

Inger Jacobsen fikk i 1957 lage sitt første lille album med fire sanger, en såkalt EP-plate (Columbia SEGN 18) som inneholder en helt ny sang og noen slagere som alt var blitt klassikere. ”Mer enn du drømmer om” (spor 11), eller bare ”More” av Alex Alstone, var en stor hit for Perry Como i 1956. ”Måneskinnsvalsen” eller ”Var det en drøm?” (spor 12), komponert av Reidar Thommessen i 1912, hører med til standardrepertoaret innenfor norsk populærmusikk. ”I den gamle landsbykirken” (spor 15) og ”Vi seiler mot lykken” (spor 16) er to store amerikanske slagere fra midten av 1930-tallet som ble verdenssuksesser.

Ja, sangene har kommet tilbake og fått ny popularitet med mange artister opp gjennom årene. Særlig gjelder dette ”Vi seiler mot lykken” (eller ”Red sails in the sunset”), og det er også tittelen på albumet. De fire sangene er ellers å finne på to 78-plater. Samtidig med denne lille samlingen spilte Inger Jacobsen inn to aktuelle tyske slagere sammen med Robert Normann.
Det er ”Rosa-Rosa Nina” (spor 13) av slagerkongen Werner Scharfenberger og ”Rosalie” (spor 14) av Hans Henderlein som først og fremst ble sunget av Freddy Quinn.

Så følger to fine viser komponert av Andreas Berg med tekster av Arne Paasche Aasen og Juul Hansen, ”Lyse netter” (spor17) og ”Sommerkjolen” (spor18). Selv om Inger Jacobsen ofte sang jazz når hun opptrådte, fikk hun nesten ikke gjøre innspillinger med et skikkelig jazzpreg. Et unntak er ”Jeg drømte” (spor 19) som ble spilt inn i Oslo 1. juni 1957. Her hører vi Willy Andresen traktere cembalo, mens Ragnar Robertsen improviserer på klarinetten. De øvrige musikerne er Robert Normann, Håkon Nielsen og Per Nyhaug. Låten ”I dreamed” kommer opprinnelig fra Amerika, der den var en hit for sangerinnen Betty Johnson. Platens bakside er slett ikke jazz, men en vals av Tryggve Arneson som heter ”Sol-sol” (spor 20). Den svenske originalversjonen ble sunget av Lily Berglund.

De to siste 78-platene til Inger Jacobsen ble også utgitt som 45 rpm singler, altså vinylplater. ”Terningvalsen” (spor 21) ble skrevet av Maj Sønstevold og Arne Paasche Aasen for den store slagerkonkurransen i NRK i 1957. Noen århundrets slager ble den ikke, men fikk såpass mye oppmerksomhet at valsen også ble spilt inn på plate av Sølvi Wang. Spesielt for Inger Jacobsen laget Juul Hansen ”Lørdag hele uken” (spor 23), en fengende melodi med trikksang i sluttrefrenget som ble en stor hit for henne. Sangen var først koplet med ”Vi svever høyt i det blå” (spor 24) som var en enda større slager i 1958. Italienske Domenico Modugno sang den i den internasjonale Melodi Grand Prix finalen dette året og fikk en tredjeplass, men kunne kanskje like gjerne ha vunnet. ”Nel blu dipinto di blu” eller ”Volare” ble en verdenssuksess av de helt store.

CD4

Kom sol, kom regn (1958-1962)

 

Et av de siste sporene i den tredje samlingen var Inger Jacobsens store suksess ”Lørdag hele uken”. Denne populære melodien ble utgitt i en ny kopling med ”Hvis jeg var deg” (spor 1) som også er skrevet av Juul Hansen. Inger Jacobsen samarbeidet nå med pianisten og komponisten Carsten Klouman (1923-2004) som var hennes mer eller mindre faste arrangør og orkesterleder.

En av de store slagerne sommeren 1959 var ”Goodbye, Jimmy, goodbye” som ble sunget i USA av Kathy Linden og i England av Ruby Murray. I vårt land sang både Åse Thoresen og Inger Jacobsen inn den norske versjonen ”Farvel, Jimmy, farvel” (spor 2), men det største salget var det likevel Ruby Murray som hadde. Inger Jacobsens versjon er koplet med en morsom poplåt fra Australia, ”Pink shoe laces” av Mickie Grant, eller ”Blå sko med røde lisser” (spor 3) som den heter i Erling O. Kroghs norske oversettelse. Internasjonalt var det Dodie Stevens som gjorde låten kjent.

Toppslager i Norge 1960 var uten tvil ”Marina” (spor 4), komponert, sunget og spilt på trekkspill av en belgisk artist med italienske aner som heter Rocco Granata. Platen lå farlig lenge som nummer en på VG-lista det året, men Rocco Granata hadde stor konkurranse fra Inger Jacobsen som sang på norsk. Det er nærmest uforståelig at ikke hennes plate også fikk en listeplassering så populær som den var. B-siden er en hyggelig italiensk sang med tittelen ”Primavera” (spor 5). Robert Normann spiller her på mandolin for å få fram den rette sydlandske stemningen.
4. januar 1960 ble musikalen ”My Fair Lady” oppført i Folketeaterbygningen i Oslo, og folk gikk mann av huse hele vinteren for å oppleve en fantastisk forestilling. Mona Hofland, Georg Løkkeberg, Henki Kolstad og Per Skift sang og spilte i de store rollene.
Alle melodiene fra musikalen var populære slagere, ikke minst ”Jeg kunne danset natten lang” (spor 6) som også Inger Jacobsen fikk synge på plate.

På denne tiden var det fortsatt bare prøvesendinger for NRK-fjernsynet, men det ble likevel bestemt at institusjonen skulle delta ved årets Melodi Grand Prix finale i London. Det ble også bestemt at Nora Brockstedt skulle representere med vinnerbidraget som ble ”Voi voi” av Georg Elgaaen. Inger Jacobsen må også ha deltatt ved den norske uttagningen, for hun synger både ”Voi voi” (spor 7) og ”Lille Lilli-Ann fra Lillesand” (spor 8) sammen med Willy Andresens orkester.

En av de sangene Inger Jacobsen for alltid vil bli husket for, er ”Frøken Johansen og jeg” (spor 9) som hun toppet VG-lista med i fire uker høsten 1960. Sangen er skrevet av hennes gode venn og kollega fra Sverige, Thore Skogman, og hun synger den rett opp og ned på beste folkelige vis. Den er ment som en parodi, selv om mange tok sangen helt på alvor. Juul Hansen laget den norske teksten under pseudonymet Jakob Hjelte som han så ofte brukte. Til platens B-side skrev han en passende sang, ”Jeg liker deg slik som du er” (spor 10).
Så følger to nye sanger med musikk av Kristian Hauger og tekst av Gunnar Kaspersen, ”I den stille natt” (spor 11) og ”Nynn med meg” (spor 12). Inger Jacobsen kunne se tilbake på tjue år som grammofonartist, og det var jo nettopp Kristian Hauger (1905-1977) som hun først hadde spilt inn plater sammen med. Samtidig ble det gjort opptak av den moderne popmelodien ”Tintarella og månen” (spor 13) som var en stor suksess for den italienske sangeren Mina.

Juul Hansen hadde igjen laget en matchende sang med flere europeiske språk i tittelen, ”Ja-ja, si-si, oh yes, oui, oui” (spor 14). Kristian Hauger hadde tydeligvis fulgt godt med i den musikalske utviklingen, for han kunne lett tilpasse seg et moderne uttrykk.
Carsten Klouman er igjen arrangør og orkesterleder for ”Lillemor” (spor 15), en sang av Gotthard Lundgren som Inger Jacobsen også sang inn på svensk. ”Kjøp ringer” (spor 16) er godt kjent i Danmark som ”Køb blomster, køb blomster”.
Denne sentimentale visen har vært sunget i sangerinnepaviljongen Bakkens Hvile i København siden 1920-tallet, og er en riktig klassiker.

Etter den store suksessen med ”Frøken Johansen og jeg” forsøkte selskapet seg med en ny sang av Thore Skogman som er skrevet i samme folkelige stil. Inger Jacobsen foredrar ”Han er endelig, endelig min” (spor 17) på omtrent samme måte, rett opp og ned og så folkelig og enkelt som overhodet mulig. Det ble en ny plassering på VG-lista våren 1961, men det spørs om ikke platekjøperne like gjerne spilte den mye mer fengende ”Nicolas” (spor 18) som finnes på den andre platesiden. ”Nicolas” er en såkalt shimmy komponert i 1923 av den franske jazzmusikeren Harold di Bozi. Denne singelen ble også gitt ut som gul vinyl, det som Iversen & Frogh A/S kalte for ”Colour Hits”.

Så ble det Inger Jacobsens tur til å representere Norge ved Melodi Grand Prix finalen i Luxembourg 1962. Sangen heter ”Kom sol, kom regn” (spor 19) og er skrevet av Kjell Karlsen og Ivar Andersen. Melodien fikk litt hard medfart fordi opphavsmennene ble anklaget for plagiat. Kritikerne syntes den lignet svært mye på klarinettisten Mr. Acker Bilks ”Stranger on the shore” som var en internasjonal slager det samme året. Inger Jacobsen gjorde det brukbart i finalen og kom på en tiende plass, men noen stor slager ble ”Kom sol, kom regn” ikke. B-siden inneholder nok en sang av Juul Hansen, ”Nå har jeg gjort hva som gjøres kan” (spor 20). Det er tydelig at selskapet ville ha enda en suksess med et folkelig materiale, for sangen ble omkoplet med ”Ikke glem” (spor 21), eller ”Don’t forget”, som er skrevet av britiske Eula Parker og opprinnelig sunget på plate av Anne Shelton. Sigurd Jansen står for arrangement og orkesterledelse, og Robert Normann forgyller også denne innspillingen med sitt glitrende gitarspill.

CD5

 Vem kan segla förutan vind (Inger Jacobsen synger på Svensk)

 

likhet med flere andre norske artister gjorde også Inger Jacobsen noen innspillinger på svensk. Det som er litt uvanlig ved dette, er at det svenske repertoaret hennes stort sett er et annet enn det norske. Hun sang altså inn spesielle melodier for det svenske markedet, men disse platene var da også i salg i vårt land.

To 78-plater var ute på markedet i 1955. Begge disse ble spilt inn i Oslo i henholdsvis mai og september dette året, enten med Robert Normanns sekstett eller med et større orkester som på etiketten blir kalt Favorit-Orkestern. Arrangør og orkesterleder er ikke oppgitt, men trolig er det Kringkastingsorkesteret som spiller. Først får vi høre et nydelig arrangement av ”Då kastanjerna tänt sina vita ljus” (spor 1) som Inger Jacobsen synger aldeles fortreffelig med orkesteret. Så kommer ”Tweedlee dee” (spor 2), en populær låt som opprinnelig ble sunget av rhythm & bluesartisten LaVern Baker i 1954. Kort tid etterpå ble den spilt inn av den hvite sangeren Georgia Gibbs som fikk en millionselger med låten. ”Hej, Mister Banjo” (spor 3) var en såkalt ”one-hit wonder” i USA for gruppen The Sunnysiders.

Robert Normann med sekstett er med på disse to innspillingene, og musikerne synger også med i refrengene. Så er Inger Jacobsen tilbake med det store orkesteret i ”Väntans melodi” (spor 4), eller ”Unchained melody”, komponert av Alex North til filmen med samme navn.
I løpet av 1958 var Inger Jacobsen på besøk i Stockholm to ganger for å lage et par svenske album. Begge ganger var Gunnar Lunden-Welden arrangør og orkesterleder. Den første EP-platen er rett og slett et visealbum som inneholder ”Djupt inn i skogen” (spor 5), som er en tradisjonell vise, ”Kom, kom, kom” (spor 6) av Gösta Severin, ”Lyckans gränd” (spor 7) av Leon Landgren og Åke Gerhard, og ”Snäcksjön” (spor 8) som er skrevet av Thore Skogman.

Den andre EP-platen er mer rettet mot aktuelle slagere. Hovedmelodi og tittel på albumet er ”Så kom våren till Tarina” (spor 9). Denne sangen som er komponert og sunget av Bjørg og Per Gunnar Jensen, var en stor hit i Norge høsten 1958, og nå skulle den lanseres i Sverige. Innspillinger på svensk ble også gjort med to duoer, Nora Brockstedt og Alfred Janson og Lily Berglund og Sven Olof Sandberg. En internasjonal suksess dette året var ”Milanos ros” (spor 10) som er det neste nummeret. Så var det endelig en anledning til å få fram ”Lördag hela veckan” (spor 11) av Juul Hansen som var en så stor norsk suksess for Inger Jacobsen. Som det siste sporet på denne EP-platen hører vi en svensk folkevise som av mange regnes som en av Inger Jacobsens aller fineste sangprestasjoner. Personlig var hun også svært fornøyd med ”Vem kan segla förutan vind” (spor 12).

Inger Jacobsen gjorde i 1961 enda en EP-plate for det svenske markedet, og den ble hennes siste. Hovedmelodi er ”Sjöman” (spor 13), årets storslager i både Norge, USA og store deler av Europa. Den tyske originalversjonen ble sunget av Lolita. Petula Clark sang den på engelsk og fransk og lå på toppen av hitlistene i Storbritannia og Frankrike. Den norske versjonen, som ble sunget av Jan Høiland med Carsten Kloumans orkester, nådde i likhet med Lolita i toppsjiktet på VG-lista. Det må være denne orkesterbakgrunnen som blir brukt her, for Jan Høiland og Inger Jacobsen var begge knyttet til Iversen & Frogh A/S.

”Han måste gå” (spor 14) er en av de store slagerne til country & westernsangeren Jim Reeves som var så populær i Norge. ”He’ll have to go” er skrevet av ekteparet Joe og Audrey Allison, og er egentlig en veldig personlig sang om å kommunisere over telefon.
Som en ekstra bonus får vi ”Cuddle up” (spor 15) som er den engelskspråklige varianten av ”Lørdag hele uken”. Innspillingen var beregnet på det platekjøpende publikum i Australia.